fredag, desember 08, 2006

En mørklagt dal...


Det er natt i Ørsdalen. Alle sover. Bortsett fra Odin. Han har gått urolig frem og tilbake inne i sauehuset en stund. Han sov godt frem til midtnatt, men da begynte han å ane uroligheter. Noe var i gjære.

Inne ligger Tor i hovedetasjen, og Solveig og Oddvar i kjellerleiligheten og drømmer. Da skjer det. Plutselig høres det et skrall som ikke har sin make siden kulelynet på 1800-tallet! Vinduene rister, og fjellene gir gjenlyd av det forferdelige bråket! Solveig og Oddvar bråvåkner, og konstaterer raskt at det er Tor som erute med bukkene sine. (Nei ikke (sviger)far, men Tor med hammeren og vogna som red over himmelen).

Det blir stille igjen. Som om uværet hadde rast fra seg. Men Odin vet bedre (Nei ikke far til Tor med hammeren-Odin, men hunden Odin som vi husker fra fra første avsnitt). Han klarer ikke roe seg, og hadde han hatt egenskapene til en viss Lassie, så skulle han nok åpnet døra ut fra sauehuset, gått bort til "kårboligen", åpnet kommet seg inn til sin eier og sagt fra at noe var galt. Men han er ikke Lassie. Det eneste han kan gjøre er å gjøre seg så liten han kunne og gjemme seg bort i et hjørnet i det som pleide å være en sauebås.

Ca. kl. 0215 skjer det igjen. Først ser Oddvar, gjennom sine lukkede øyne, en enorm gnist i kjellerstua, etterfulgt av nok et drønn av DIMENSJONER! Denne gangen klarer Tor (fremdeles Tor med hammeren) å slå ut elektrisiteten i hele Ørsdalen. Nå begynner også alarmen i huset å pipe. Vi frykter det verste. Oddvar tar med seg lommelykt og går opp i hovedetasjen. Her treffer han på Tor (denne gangen er det heldigvis (sviger)far-Tor), som tilbakestiller alarmen, og etter en rask runde i huset slå fast at det ikke brenner her iallefall. En oppskaket gjeng på Vassbø i Ørsdalen legger seg igjen til å sove, men med historien om kulelynet på 1800-tallet friskt i minne (ja minne om å ha lest om den da) blir det en lett søvn.

Heldigvis ser det ut til at eneste skaden uværet har forårskaket, er å slå ut strømmen. Det var derfor en beksvart dal denne morgenen. La oss håpe på rask gjenoppretting av strømmen, og at det går lenge til neste gang vi får besøk av Tor. (Ja, dere vet hvem jeg mener).

Oddvar

PS: Karakterer i denne historien er tatt fra virkeligheten, men visse friheter, hva Odins tanker og oppførsel angår, er tatt.:)

5 Comments:

Blogger Bente said...

Morsom historie... Våknet selv halv syv i dag av et sabla kraftig torden, men det kom selvfølgelig ingen flere etter at jeg hadde kommet meg opp og dratt ut samtlige ledninger til diverse ting i leiligheten...Man skal ikke spøke med Tor, men du får gi Odin en klem fra meg... Modig hund, Dolly hadde nok dødd av skrekk hvis hun måtte tilbringt en natt i tordenvær i uthuset...

08 desember, 2006 14:02  
Blogger Reier said...

Likte særlig den der om skaden som uværet forårSKAKET. Språk-kunst.

08 desember, 2006 15:30  
Blogger Live, Irene, Kathrine og Tore said...

Facinerende hvor raskt denne rapporten har kommet ut på nett, tatt i betraktning at strømmen var borte. Men det har vel skjedd med lynets hastighet.....
For øvrig kan det opplyses at det som pleide å være en saue"bås"? egentlig pleide å være en grisebinge, men det er så lenge siden at bare de eldste husker det:-)

08 desember, 2006 17:37  
Blogger Stavtjørn Alpin said...

Hehe. Jeg hadde heldigvis masse strøm på jobben, der jeg la ut posten. Det viste seg at lynet hadde slått ned i kraftstasjonen i nabodalen Maudalen. Dermed går vi på sparebluss til mandag, siden vi kun må bruke Ørsdalens eget kraftverk. Men men. Nå er været ihvertfall bedre. :-)

09 desember, 2006 14:41  
Blogger Elisabeth og Jostein Sæth said...

Nå må du sette på igjen lyset snart...

09 desember, 2006 16:53  

Legg inn en kommentar

<< Home