Hurra hurra!

Tenkte jeg skulle lage en sak om Oddvar, siden han i dag har tatt meg igjen og også blitt 27 år:) Her er et ferskt bilde fra i dag, hvor vi hadde en liten piknik ved vatnet:) Siden det er litt lenge mellom oppdateringene her for tida, tenkte jeg at jeg kunne jo intervjue bursdagsbarnet om hvordan livet er for tida..

Solveig: Javel, kjære mann. Kossen e live for tidå?

Oddvar: Livet er hektisk, føler jeg, men likevel bra.

Solveig: Ja, så bra då, gratulera med dagen forresten:)

Oddvar: Jo, for å sitere en nevø på Lye; femten takk:)

Solveig: Går det egentligt bra i den nye jobben?

Oddvar: Ja.

Solveig: Ingen ting meir du vil sei om det?

Oddvar: Jo, jeg kan si det er veldig hyggelige folk jeg jobber med, og siden noen av dem muligens leser denne bloggen, så må jeg jo si det er verdens beste kolleger:) Og faglig sett er det veldig, veldig interessant og utfordrende. Og jeg er veldig glad for at jeg begynte i Radio1, som nå også kan tas inn via det digitale bakkenettet.

Solveig: Akkorat du, så bra at du trives, syns nok eg merke det på deg ja:) Å huset då?

Oddvar: Det er jo et eget kapittel eller en egen bok.

Solveig: Jaha?

Oddvar: Nei, bare det at det tar sin tid og krefter, men det går stadig fremover. For å sitere naboen; det har aldri vært så nærme som nå:)

Solveig: Ja, det e sant. Å så får me jo stadi litt hjelp hør og dør.

Oddvar: Ja, vi gjør det. Vi har stadig gode hjelpere og trenger stadig flere. Vil bare skyte inn at vi er hjemme neste lørdag og vil jobbe på huset...;)

Solveig: Ja, og elles då? Någe meir du vil sei? Forberedt på å bli far, elle?

Oddvar: Nei, er nok ikke det, men hvem har vel begynt å tenke på julegavene allerede?

Solveig: Eg.. Jaja, trur me avslutte detta intervjuet, så takk for oppmerksomheten.

Oddvar: Selv takk og god natt!